Forståelse av fattigdom: Et personlig og faktuelt perspektiv

Hva vet du om fattigdom? Hvis du er som meg, har du sannsynligvis en viss forståelse av statistikken og utfordringene involvert. Som en person med profesjonell bakgrunn innen utdanning, ser jeg på nært hold sammenhengen mellom kvalifikasjonsnivåer og fattigdom. De som jobber med grunnleggende ferdigheter, er sannsynligvis klar over de personlige kampene som personer i fare for, eller som lever i, fattigdom står overfor. Til tross for dens betydning, blir fattigdom sjelden diskutert i politiske narrativer, og selv de nylige valgkampanjene på tvers av EU-land fremhevet sjelden fattigdom som en nøkkelutfordring.

Hvis vi ser på fakta, dekker fattigdom og risikoen for fattigdom et stort antall mennesker.

Utdanningskvalifikasjoner og nivåer av fattigdom er nært knyttet. I 2022 ble nesten en tredjedel (29,5 %) av EUs befolkning med lav utdanning (ISCED nivåer 0-2) ansett som fattige. I sterk kontrast, var det kun 9,2 % av personer med høy utdanning (ISCED nivåer 5-8) som opplevde fattigdom. De med middels utdanning (ISCED nivåer 3-4) hadde en fattigdomsrate på 18,0 %. Disse dataene understreker den kritiske rollen voksnes læring og utdanning spiller i å forbedre jobbmuligheter og livssituasjoner. Imidlertid er det mange barrierer – som kostnader ved opplæring, begrenset tilgang til bedriftsopplæring, transportproblemer, uregelmessige arbeidstider og mangel på barnepass – som ofte gjør det utfordrende for enkeltpersoner å ta utdanning..

Forståelsen av den statistiske sammenhengen mellom utdanningsnivå og fattigdom belyser den viktige rollen voksnes læring og utdanning har. Men bak disse tallene ligger det en rekke barrierer som hindrer individer i å forbedre sine ferdigheter og livssituasjon.

Voksnes læring og utdanning kan være nyttige for folk som ønsker å avansere i jobben sin og/eller forbedre livssituasjonen på andre måter, men det er fortsatt mange utfordringer å overvinne, og ofte er de umulige å håndtere. Kostnader ved opplæring, mangel på tilgang til bedriftsopplæring, transportproblemer, uregelmessige arbeidstider, og mangel på barnepass er bare noen av barrierene for læring.

Systemiske utfordringer: Klistrete gulv og klistrete tak

Mer generelt, hvis man ser på folks muligheter til å forbedre sine livssjanser, blir det tydelig at det er en rekke barrierer og utfordringer som er innebygd i systemet. OECD snakker om ‘sticky floors’ (dårlig helse på grunn av fattigdom fortsetter over generasjoner, jobb- og utdanningsmuligheter forblir stort sett de samme, utdanningsresultater er relatert til foreldrenes status osv.) og 'klistrete tak', som sikrer at de med bedre muligheter beholder disse for sine barn (igjen, jobbmuligheter, utdanningsnivå og rikdom forblir like foreldrene). Kort sagt, det handler om at 'de fattige forblir fattige og de rike forblir rike'. Det bekymringsfulle er at disse ulike mulighetene faktisk har økt de siste tiårene. Det er klart at fattigdom er et komplekst problem som dekker mange politikkområder.

Med dette i bakhodet, blir jeg alltid forbløffet når jeg leser visse avisartikler eller kommentarer på sosiale medier. La meg prøve å oppsummere kommentarene som dukker opp igjen og igjen:

1. Fattige mennesker er fattige på grunn av dårlige personlige beslutninger (dette kan inkludere å få barn, ifølge noen kommentatorer)
2. Pengene folk mottar fra staten er nok, alle kan brødfø en familie på [sett inn latterlig lite pengebeløp] per måned
3. Hvis du er fattig, hvorfor har du eller bruker du: en mobiltelefon, en TV, en bil, noe som helst
4. Folk burde bare jobbe, de er bare late. (Dette ignorerer at mange mennesker som lever i, eller er i fare for, fattigdom faktisk jobber, og at det er mangel på barnepass osv.).

Det virker noen ganger som om vi mentalt sitter fast på 1800-tallet. Fattige mennesker skal være stille, sitte hjemme foran stearinlys (bare ikke for mange) og være takknemlige for eventuelle håndsrekninger de måtte motta. Ikke spør om noe. Skam deg over fattigdommen din.

Den politiske og sosiale konteksten for fattigdom

Jeg blir alltid forundret over hvorfor og hvordan folk kommer opp med disse synspunktene. Delvis er det politisk: det kan handle om å kutte sosiale ytelser, skamme migranter, sette folk opp mot hverandre. Resten virker mer komplisert for meg.

OECD-studien nevnt ovenfor påpeker at det er flere mennesker i fare for å skli inn i en prekær situasjon enn før. Er det ønsketenkning at man kan forhindre dette ved å oppføre seg på visse måter? De fleste som ikke kan stole på familiens økonomi er sannsynligvis klar over at fattigdom kan oppstå uventet og for mange. En skilsmisse, jobb tap, sykdom, en ulykke – europeiske land har sikkerhetsnett for mange av disse situasjonene, men de er ikke veldig sterke, og man kan bli fanget av å falle gjennom nettet, for eksempel ved å jobbe i en (eller flere) av de usikre jobbene som ikke har sosial sikkerhet. Når vi ser på pensjon, ser vi enda flere feller – folk som må leve av minimale pensjoner.

I den andre enden av spekteret har vi velstående/rike mennesker, noen av dem er overbevist om at de fortjener rikdommen sin på grunn av eget harde arbeid (selv om pengene har vært i familien i generasjoner), og at de er overlegne andre, fattigere mennesker. Vi kan også vurdere kulturelle holdninger som er basert på underliggende religiøse konsepter (fra en forpliktelse til å gi til de fattige til forbindelsen mellom rikdom og overlegenhet).

Voksnes lærings rolle i bekjempelsen av fattigdom

Uansett, hva har dette å gjøre med voksnes læring? Jeg mener at vi må snakke mer om fattigdom i Europa og i våre nabolag. Vi må støtte anti-fattigdomsaktivister og be dem om å være ambassadører (og mange av våre lærere gjør akkurat dette). Vi må lære hva som fungerer og hva som ikke gjør det (på mange forskjellige nivåer), fra politikk til grasrotaktivisme. Vi må løfte sløret av skam som omgir fattigdom og begynne å snakke om det åpent, diskutere og definere mulige løsninger. Voksnes læring kan og bør gjøre det.

Kjære kolleger, jeg er veldig interessert i å lære mer fra dere. Har dere flere/bedre innsikter i årsakene til fordommer? Har dere interessante eksempler på å skape debatter rundt fattigdom og bekjempe fordommer mot fattige? Vær så snill å del dem, ved å poste dem i kommentarfeltet under!