Hvis du som NRH-er har hørt om både Felles Ressursregister og BarentsWatch, men ikke helt husker hva dette er, det kjapt nevnes at tanken bak systemet er at organisasjoner i FORF, politiet og HRS skal få en god oversikt over ressursene som tilgjengelig, og at det skal være enkelt å få en rask oversikt over hvor folk befinner seg, men tanke på leteaksjoner og hendelser.
BarentsWatch utvikler nå et nytt nasjonalt Felles ressursregister (FRR) med beskrivelse av rednings- og beredskapsressursen; informasjon om type ressurs (hvem og hva), hva den kan brukes til (kapasitet), hvor den befinner seg (posisjon), hvordan man oppnår kontakt (varsling) og om ressursen er tilgjengelig (status). Målet med FFR er at alle aktører innen redning og beredskap skal gjennom et sikret system få den ressursinformasjon som de har behov for.
NRH har i nesten ett år vært involvert i arbeidet rundt Felles Ressursregister, noe som tidligere også har vært skrevet om i Redningshunden. Flere har også fått både demonstrasjon og opplæring, både på vinterkurs og andre steder.
Det hele ble dratt i gang av BA i Troms og Hålogaland, Tore Nicolaysen, som bidro til at NRHs tre nordligste fylker ble med i et prøveprosjekt. Etter at prosjektet ble nasjonalt for NRHs sin del, tok Jim Olav Hansen og undertegnede over ballen.
Det systemet vi har i dag er bare en «forsiktig begynnelse» i forhold til potensialet. Det pågår en kontinuerlig utvikling av systemet og hver måned er NRHs administrasjon med i en nettdemo, hvor de nyeste oppdateringer blir presentert. I tillegg har vi hatt flere møter med utviklerene av systemet, hvor vi får komme med NRHs ønsker om hvordan et slikt system skal fungere. Dette samarbeidet fungerer veldig bra, og NRHs ønsker blir i høyeste grad tatt med til vurdering.
Systemet kan i dag vise posisjonen til alle NRHs hundeførere basert på bostedsadresse, eller ved at hundeføreren kan manuelt oppdatere sin posisjon fra sin mobiltelefon.
Fremover vil det bli mulig å kunne hente denne posisjonen, enten via Nødnett-terminalen eller via mobil. Eller begge deler, også samtidig.
Når dette er på plass kan vi endre varslingsrutinene våre. Ved å vite folk er kan vi kalle ut de nærmeste ressursene, uavhengig av hvilket distrikt hundeføreren tilhører. Dette kan i mange tilfeller føre til at vi kommer raskere i søk, som alltid er viktig for oss. NRHs beredskapsansvarlige vil få en langt lettere koordineringsjobb, kanskje spesielt opp mot skred. Men vi tror at dette kan bli veldig bra tjeneste å bruke på ettersøkningsaksjoner også, spesielt rundt leteaksjoner i grenseområder mellom to fylker.
Dette skriver SINTEF i sin rapport (utdrag)
(hele rapporten finner du her: SARiNOR-rapporten)
4.1.5 Ressursoversikt og posisjon
For å ha en robust beredskap er man avhengig av informasjon om ressurser før, under og etter hendelser. For koordinering og ledelse av SAR-operasjoner er oversikt over tilgjengelige ressurser, deres kompetanse og utstyr, samt posisjon svært essensielt. HRS som har en sentral rolle i koordineringsarbeidet benytter ressursregisteret Narre som er integrert med deres kartsystem.
SARAs søkeverktøy går inn på Narre og viser tilgjengelige ressurser med eller uten AIS i kart. En ulempe med dagens bruk av Narre er at HRS selv må oppdatere opplysningene om ressursene og dermed er avhengig av at ressurseier melder nye ressurser inn for å ha oversikt. I dag hender det ofte at fiskebåter og andre ressurser ikke gir beskjed når de for eksempel skifter telefonnummer. Dette er også tilfelle for offentlige etater som ikke alltid har oppdatert viktig kontaktinformasjon, navn til nøkkelposisjoner og roller. En annen utfordring er at ressursoversikten ikke er tilgjengelig for andre involverte SAR-aktører enn
HRS. I dag finnes det ikke et felles nasjonalt ressursregister som gir HRS og andre lederroller en samlet oversikt over SAR ressurser. Dette gjør det vanskelig å få oppdatert og delt oversikt over tilgjengelige ressurser og dermed også å tilkalle de rette ressursene for operasjonen.
Informanter har gitt signal om at deres ressurser ikke alltid blir brukt og mener årsaken er at de ulike etatene kan bli for sneversynt, eller mangler informasjon om tilgjengelige ressurser. Informanter har gitt signal om at deres ressurser ikke alltid blir brukt og mener årsaken er at de ulike etatene har for lite kunnskap og mangler informasjon om tilgjengelige ressurser. I en nødsituasjon er det avgjørende at de operative etatene som har beredskap 24/7/365 har tilgang til kvalitetssikret informasjon om tilgjengelige ressurser – for å finne, velge ut og alarmere de nærmeste og riktige ressurser i en aksjon.
Med bakgrunn i BarentsWatch sitt mandat utvikler BWLT nå et nytt nasjonalt Felles ressursregister (FRR) med samling av informasjon om ressurser fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og private virksomheter. FRR skal legge til rette for sikkert å dele oppdatert informasjon om relevante ressurser på tvers av etater og organisasjoner, og skal sørge for at operative etater og andre organisasjoner hurtig finner og kan alarmere de rette ressursene. FRR skal i tillegg til den akutte hendelsen også være et aktuelt verktøy for forebyggende beredskap og samfunnssikkerhet.
I FRR registreres tidskritisk ressursinformasjon som hvem og hva (type ressurs), kapasitet (hva kan den brukes til), posisjon (hvor den befinner seg), varsling (kontaktinformasjon) og status (er den tilgjengelig). Denne informasjonen registreres og vedlikeholdes av aktøren som eier eller disponerer ressursen, enten via grensesnitt til fagsystem eller ved manuell registrering innlogget i FRR via nett eller mobil. Hver aktør kan også legge inn den tilleggsinformasjon de selv ønsker. I dag inneholder FRR samme ressurser som NARRE, samt utfyllende informasjon fra ressurseiere. Det jobbes fortløpende med å kvalitetssikre og overføre ansvar for registrene til ressurseierne. Når informasjonen er verifisert kan den deles til HRS, og på tvers av aktører.
Det jobbes med et delingsregime slik at sikkerheten blir ivaretatt. Systemet må være sikkert og kunne ivareta krav rundt personvern, samt sikkerhet tilknyttet de ulike SAR-aktørenes spesielle behov som for eksempel politiet og HRS. HRS har blant annet også fått tilgang på FRR ved bortfall av internett ved bruk av lokale noder og fått tilpasset påloggingsløsninger som dekker deres behov.
FRR skal integrere riktig data fra de ulike fagsystemene basert på hva ressurseiere er i stand til å levere. Fra HRS er det uttrykt et behov for å inkludere land og sjø ressurser i FRR. FRR er nå til uttesting av redningsledere ved begge HRS og ressurseiere kobles på fortløpende; sjø-, luft-, og landressurser. Det er også muligheter for varsling, integrasjon mot nødnett og SAR rapporteringssystemet. Dette skal videreutvikles i FRR basert på prioriteringene som blir gjort.
FRR må fungere 24/7/365 før det tas i full operativ bruk. Det er gjennomført utredning våren 2016 med anbefaling om hvordan FRR skal driftes, og man avventer avklaring for hvordan, etter at utviklingsfasen er over. En annen teknologisk utfordring er knyttet til melding og mottak av posisjon. Informanter uttrykker at det er en fordel om HRS sitter på et kontinuerlig oppdatert bilde av hvor ulike SAR-ressurser befinner seg, da dette vil spare tid under en hendelse ved at ressurser som befinner seg nært en hendelse blir benyttet.
Anbefalinger og tiltak:
• FRR må sikres en 24/7/365 drift og videre utvikling av tjenesten.
• FRR må etablere en standardbaserte grensesnitt for deling av ressursinformasjon som EDXL-RM for
• å lette integrasjon med andre etater og organisasjoner.
• Alle relevante etater og organisasjoner må etablere retningslinjer, rutiner og tjenester for å dele
• informasjon om tilgjengelige ressurser med kapasiteter i FRR. Dette gjelder informasjon i deres
• egne fagsystemer men også informasjon som er tilgjengelig via andre systemer som nødnett.